Onsdag 9. november var jeg på Aftenpostens klimakonferanse #Klodenvår. En spennende konferanse med fokus på ‘hvordan maten vår påvirker klimaendringene’, og hvordan vi kan bidra for å sikre biologisk mangfold. Vi som privatpersoner, samt virksomheter og organisasjoner.

FNs bærekraftsmål
Det finnes mange grunner til å bevare det biologiske mangfoldet. Alt vi trenger for å leve, henter vi fra naturen. Planter som skaffer oss mat og medisiner, materialer til klær, møbler og bygninger stammer fra viltvoksende arter i naturen.

Noen arter har direkte økonomisk verdi, fordi de fungerer som mat eller vi kan få medisiner fra dem, noen har indirekte økonomisk verdi fordi de bestøver avlingene våre eller fordi de er grunnlaget for økoturisme eller rekresjon.

Vi har etisk og moralsk plikt til å bevare det biologiske mangfoldet for kommende generasjoner.

FNs Bærekraftsmål #14 og #15 minner oss om viktigheten av å tenke bærekraft om Liv under vann (bærekraftsmål 14) og Liv over vann (bærekraftsmål 15) og skisserer målene vi må nå innen 2030.

FNs bærekraftsmål #14: «Bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling«.

FNs bærekraftsmål #15: «Beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av økosystemer, sikre bærekraftig skogforvaltning, bekjempe ørkenspredning, stanse og reversere landforringelse samt stanse tap av artsmangfold«.

Vi har alle et ansvar for å ta vare på jorda, og jordas ressurser. Vi må sikre at generasjonene som kommer etter oss også skal ha mulighet til å dekke sine behov. For å klare dette må vi sikre biologisk mangfold. Vi må slutte å forsøple havene våre, vi må bevare skogene våre, vi må finne måter å redusere vårt økologiske fotavtrykk, vi må slutte å kaste mat, vi må dele på ressursene, vi må… listen er lang.

Relaterte saker: Mer plast enn fisk i havet i 2050.

Hva kan bedrifter og organiasjoner gjøre for å sikre mangfold?

  • Evaluere egen belastning på jordas ressurser, og sikre bærekraftig produksjon og forbruk.
  • Tenke innovativt rundt produkt- og tjenesteutvikling.
  • Legge en strategi, med konkrete tiltak, for å sikre forankring og fokus. Evaluere fortløpende.
  • Støtte organisasjoner som WWFNaturvernforbundet, RegnskogfondetUtviklingsfondet, og andre…
  • Ta kontakt med undertegnede for innspill tilpasset din bedrift/organisasjon :-)

People – Profit – Planet

//Camilla Brox Flodin, mobil: 941 71 118, epost: post@broxconsulting.no 

PS: Slik så PROGRAMET ut på Aftenpostens klimakonferanse nov. 2017:

  • Året da ekstremværet slo til mange steder. Har klimaendringene skylden? Helge Drange, klimaforsker fra Bjerknessenteret.
  • Har kjøtt egentlig noen plass i et klimavennlig kjøkken? Kokk og matskribent Andreas Viestad.
  • Matproduksjon er en større klimaskurk enn biltrafikk. Og hvordan vil klimaendringene ramme verdens matproduksjon? Store dilemmaer. Store farer. Klimaforsker Bob Van Oort, CICERO
  • Bellona dyrker agurker i ørkenen og alger på Vestlandet. Frederic Hauge forteller om miljøvernerens kamp for å finne egne løsninger på klimaproblemet.
  • Bacon av alger. Pasta av alger. Smaker det godt? Oppfinneren Willem Sodderland fra Amsterdam forteller om en eksploderende interesse for ny mat.
  • Hva smaker best? Bacon fra svin eller havet? Anderas Viestad steker og tester.
  • Den store kjøttduellen – kjøtt er klimaskurk, men vi elsker det. WWFs Nina Jensen og kjøttindustriens Dag Henning Reksnes barker sammen.
  • Maur til frokost og larver til dessert? Professor Anne Sverdrup Tygeson tar oss med på en reise til en ny matverden vi kanskje MÅ bruke snart.
  • Vi kaster vanvittig mye brukbar mat. Mye av det er perfekt. Hvordan komme ut av «best-før»-tvangen vår? Q-meierienes Bent Myrdahl har løsningen.
  • Hva er økomat? Er det tull og tøys eller veien til et bedre klima? Skribent Siri Helle og professor Birger Svihus i duell/samtale.
  • Dyrke maten din i kjelleren eller på loftet? Uten jord og uten dagslys. Maximillian Loessl, medgrunnlegger av Vertical Farming-foregningen, har løsningen på hvordan du kan dyrke hjemme på kjøkkenbenken.
  • California nekter å følge president Donald Trumps anti-klimakamp og har inngått egen avtale med Norge. Klimaminister Vidar Helgesen forklarer hvorfor og hvordan.
  • «Årets Håndtrykk» Storbrands nye bærekraftpris på 500 000 kroner deles ut til en bedrift, organisasjon eller enkeltperson som har gjort det viktigste for å begrense klimaendringene.

For mer informasjon, se: www.klodenvar.com