Hva innebærer zero waste og hva skal til for at zero-waste-trenden for alvor skal innta dagligvarebransjen?

Tekst: Inge Michael Bilet

Avfallsproblemet på jorden øker blant annet fordi vi bruker emballasje kun én gang – og så kaster vi det. Mye av matvarene våre blir overemballert, og noen ganger kommer emballasjen på avveie og havner direkte i naturen. Det finnes zero-waste-butikker der du kan ta med egne beholdere til å legge matvarene i. Men det er bare ett problem – du handler ikke der.

Hvordan fungerer Zero Waste?
Tanken bak Zero Waste-trenden er å skape minst mulig avfall fra husholdningen, – helst ingenting. Det betyr at man ikke skal kjøpe produkter som er pakket inn i engangsemballasje. Zero Waste praktiserende tar med seg til matbutikken, beholdere som de kan bruke flere ganger. Bea Johnson* er et godt eksempel på én som får dette til å fungere for en familie på fire. Denne familien kaster mindre enn en halv kilo produktemballasje hvert år!

Kanskje er konseptet, som også kalles «Bring Your Own Container», nettopp redningen….eller kanskje ikke? Dagens emballasjeløsninger har jo mange nyttige funksjoner som man da går glipp av.

Plast bevarer maten
Plastemballasje brukt riktig forlenger holdbarheten på dagligvarer og reduserer matsvinn. «Friends of the earth» slapp en rapport2 i april 2018, som hevder å dokumentere at matsvinn øker i takt med bruken av plastemballasje og at det ikke reduserer matsvinnet. Noen leverandører bruker plastemballasjen salgsfremmende og dermed bidrar til at vi kjøper mer enn vi trenger. Det gir økt matsvinn.
Plasten i seg selv er ikke problemet, det er bruken av den – eller misbruk av den som er skaper et miljøproblem. Vi må gjøre alt vi kan for å unngå plast på avveie. Hvis vi er flinke til å samle opp og gjenbruke emballasje, kan vi både oppfylle kravene til holdbarhet og redusere avfallet.

Smalt utvalg og høye priser
Tilbake til dagligvarebutikken. Skal vi velge emballasje eller ikke emballasje? Har vi i realiteten et valg? Det finnes flere butikker som lar deg fylle egne beholdere med matvarer, slik at det produseres minimalt med avfall. Dette er oftest nisjebutikker med et smalt og spesialisert sortiment. Prisen er mye høyere enn i lavprisbutikkene og det kan være langt til den nærmeste av dem. Selv om mange ønsker å handle i disse butikkene, er det dessverre kun et mindretall som gjør det. Norske dagligvarekunder handler der de opplever å få det de trenger – billigst mulig.
Nærhet og pris er de to aller viktigste kriteriene for valg av dagligvarebutikk. Zero Waste og nisjebutikker skårer sjelden høy på disse kriteriene.

Melkemannen er tilbake
Firmaet Loop (loopstore.com) har tatt dette miljøproblemet på alvor og tilbyr gjenbrukbar matemballasje i samarbeid med flere av de store internasjonale dagligvareprodusentene. Loop vil levere mat rett hjem til deg på døren og samtidig plukke opp din brukte emballasje. Emballasjen blir vasket og renset, slik at den igjen kan brukes til å beskytte noen andres mat. Akkurat slik melkemannen gjorde med glassflaskene for noen tiår siden. Det unike med Loop er at de spiller på lag med de store produsentene, og det er jo først når de store aktørene endrer seg at det får betydning for markedet.

Kjedene avgjør
Som alltid er det de små, nytenkende utfordrerne som får de etablerte aktørene til å tenke nytt, men de som virkelig har mulighet til å skape forandring, er dagligvarekjedene. I et hvert europeisk land finnes det en håndfull kjeder som til sammen har rundt 95% markedsandel. Når et par av disse gjør som Loop, vil vi endelig kunne få se en radikal endring av måten våre matvarer blir pakket inn på.
Utfordringen er å få forbrukere, som ikke engang gidder å ta med seg egen bærepose, til å ta med seg flere beholdere hjemmefra. Kanskje er det likevel Loop som vil vinne denne kampen, for det tredje viktigste valgkriteriet for dgligvarekunden er «convenience».

Kilder:
https://naturvernforbundet.no/plast/den-store-plastbloffen-article37956-3932.html
http://www.foeeurope.org/unwrapped-throwaway-plastic-food-waste