Biologisk mangfold #klodenvår

Onsdag 9. november var jeg på Aftenpostens klimakonferanse #Klodenvår. En spennende konferanse med fokus på ‘hvordan maten vår påvirker klimaendringene’, og hvordan vi kan bidra for å sikre biologisk mangfold. Vi som privatpersoner, samt virksomheter og organisasjoner.

FNs bærekraftsmål
Det finnes mange grunner til å bevare det biologiske mangfoldet. Alt vi trenger for å leve, henter vi fra naturen. Planter som skaffer oss mat og medisiner, materialer til klær, møbler og bygninger stammer fra viltvoksende arter i naturen.

Noen arter har direkte økonomisk verdi, fordi de fungerer som mat eller vi kan få medisiner fra dem, noen har indirekte økonomisk verdi fordi de bestøver avlingene våre eller fordi de er grunnlaget for økoturisme eller rekresjon.

Vi har etisk og moralsk plikt til å bevare det biologiske mangfoldet for kommende generasjoner.

FNs Bærekraftsmål #14 og #15 minner oss om viktigheten av å tenke bærekraft om Liv under vann (bærekraftsmål 14) og Liv over vann (bærekraftsmål 15) og skisserer målene vi må nå innen 2030.

FNs bærekraftsmål #14: «Bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling«.

FNs bærekraftsmål #15: «Beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av økosystemer, sikre bærekraftig skogforvaltning, bekjempe ørkenspredning, stanse og reversere landforringelse samt stanse tap av artsmangfold«.

Vi har alle et ansvar for å ta vare på jorda, og jordas ressurser. Vi må sikre at generasjonene som kommer etter oss også skal ha mulighet til å dekke sine behov. For å klare dette må vi sikre biologisk mangfold. Vi må slutte å forsøple havene våre, vi må bevare skogene våre, vi må finne måter å redusere vårt økologiske fotavtrykk, vi må slutte å kaste mat, vi må dele på ressursene, vi må… listen er lang.

Relaterte saker: Mer plast enn fisk i havet i 2050.

Hva kan bedrifter og organiasjoner gjøre for å sikre mangfold?

  • Evaluere egen belastning på jordas ressurser, og sikre bærekraftig produksjon og forbruk.
  • Tenke innovativt rundt produkt- og tjenesteutvikling.
  • Legge en strategi, med konkrete tiltak, for å sikre forankring og fokus. Evaluere fortløpende.
  • Støtte organisasjoner som WWFNaturvernforbundet, RegnskogfondetUtviklingsfondet, og andre…
  • Ta kontakt med undertegnede for innspill tilpasset din bedrift/organisasjon :-)

People – Profit – Planet

//Camilla Brox Flodin, mobil: 941 71 118, epost: post@broxconsulting.no 

PS: Slik så PROGRAMET ut på Aftenpostens klimakonferanse nov. 2017:

  • Året da ekstremværet slo til mange steder. Har klimaendringene skylden? Helge Drange, klimaforsker fra Bjerknessenteret.
  • Har kjøtt egentlig noen plass i et klimavennlig kjøkken? Kokk og matskribent Andreas Viestad.
  • Matproduksjon er en større klimaskurk enn biltrafikk. Og hvordan vil klimaendringene ramme verdens matproduksjon? Store dilemmaer. Store farer. Klimaforsker Bob Van Oort, CICERO
  • Bellona dyrker agurker i ørkenen og alger på Vestlandet. Frederic Hauge forteller om miljøvernerens kamp for å finne egne løsninger på klimaproblemet.
  • Bacon av alger. Pasta av alger. Smaker det godt? Oppfinneren Willem Sodderland fra Amsterdam forteller om en eksploderende interesse for ny mat.
  • Hva smaker best? Bacon fra svin eller havet? Anderas Viestad steker og tester.
  • Den store kjøttduellen – kjøtt er klimaskurk, men vi elsker det. WWFs Nina Jensen og kjøttindustriens Dag Henning Reksnes barker sammen.
  • Maur til frokost og larver til dessert? Professor Anne Sverdrup Tygeson tar oss med på en reise til en ny matverden vi kanskje MÅ bruke snart.
  • Vi kaster vanvittig mye brukbar mat. Mye av det er perfekt. Hvordan komme ut av «best-før»-tvangen vår? Q-meierienes Bent Myrdahl har løsningen.
  • Hva er økomat? Er det tull og tøys eller veien til et bedre klima? Skribent Siri Helle og professor Birger Svihus i duell/samtale.
  • Dyrke maten din i kjelleren eller på loftet? Uten jord og uten dagslys. Maximillian Loessl, medgrunnlegger av Vertical Farming-foregningen, har løsningen på hvordan du kan dyrke hjemme på kjøkkenbenken.
  • California nekter å følge president Donald Trumps anti-klimakamp og har inngått egen avtale med Norge. Klimaminister Vidar Helgesen forklarer hvorfor og hvordan.
  • «Årets Håndtrykk» Storbrands nye bærekraftpris på 500 000 kroner deles ut til en bedrift, organisasjon eller enkeltperson som har gjort det viktigste for å begrense klimaendringene.

For mer informasjon, se: www.klodenvar.com

Fredrikstadkonferansen 2017

Onsdag 8.11 ble den årlige Fredrikstadkonferansen avholdt på Litteraturhuset i Fredrikstad. Tema for konferansen var Lønnsomt, og besto av foredrag om bærekraft, digitalisering og investeringer. Konferansen var fulltegnet.

Fredrikstad har i løpet av det siste halve året vunnet prisene: Norges mest attraktive by og Årets sentrum. Stadig flere ønsker å bosette seg i byen, men byen har utfordringer ifht arbeidsplassutvikling. Fredrikstadkonferansen rettet fokus på dette også i år, for en bærekraftig framtid.

PROGRAMMET:

  • Innledning ved styreleder i Fredrikstad Næringsforening Trond Delbekk, adm.dir i Værste AS.
  • Slik skal Fredrikstad vinne næringslivet. Ordfører Jon-Ivar Nygård

BÆREKRAFT

  • Er det lønnsomt å være grønn? Zero v/daglig leder Marius Holm.
  • Bærekraft = konkurransekraft. SIGLA v/grunnlegger og partner Ylva Lindberg.
  • Lønnsom forretningsmodell anno 2017. Fredrikstad Energi v/adm.dir. Marked Terese Troy Prebensen.

DIGITALISERING

  • Forsvarlig digitalisering – en lønnsom investering. BDO v/ Chris Culina og Stian Andrè Johansen.
  • Automatisering, en nødvendighet. Jackon v/nordisk produksjonsdirektør Hans Petter Olsen.
  • Fredrikstad – er vi digitalt modne? Digital Norway v/Eirik Andreassen.
  • Utdeling av publisitetsprisen

INVESTERINGER

  • Hva trigger investoren? Ved investor Haakon Sæter.
  • Har investert i muligheter. Andersen & Mørck v/daglig leder Geir Teistung.
  • Å lede lønnsomt inn i fremtiden. Stefan Hyttfors.

Alt i alt en spennende dag med faglig og sosialt påfyll. Jeg er optimistisk for fremtiden hva gjelder næringslivet i Fredrikstad sin evne til å løfte sammen.

For mer info om konferansen, bilder og videoer, se Fredrikstad Næringsforening sin facebookside: facebook.com/FredrikstadNaeringsforening/ 

People – profit – planet

//Camilla Brox Flodin

Gaia-kapitalisme

Richard Branson, grunnleggeren av Virgin som inneholder mer enn 360 ulike bedrifter, er opptatt av å drive global næringsvirksomhet på en bærekraftig måte. I hans bok «Skap din egen suksess» forteller han om Virgin-tilnærmingen Gaia-kapitalismen.

  • Gjør verden til et bedre sted
  • Dra din del av lasset
  • Innta et langsiktig perspektiv
  • Tenk alltid på ringvirkningene av handlingene dine
  • Store seire består av mange små slag
  • Reis de store spørsmålene, de forsvinner ikke
  • Forstå situasjonen før du bestemmer deg for om -og hvordan du skal slåss
  • Mist aldri målet av syne
  • Hvis noe er galt, få det ordnet

Slik starter kapittel 9, i Richard Bransons bok «Skap din egen suksess«.

Bransons engasjement startet for fullt da han i 2006 fikk besøk av Al-Gore, som kom for å fortelle om global oppvarming. Dette ble en vekker som fikk ringvirkninger. Etter møtet samlet Branson nøkkelpersoner i Virgin og begynte å legge planer for hvordan de skulle drive sine virksomheter på en mer bærekraftig måte. De kalte den nye Virgin tilnærmingen til driften Gaia-kapitalisme til ære for James Lovelock og hans revolusjonære vitenskapelige perspektiv.

«Det er blitt et av mine mål i livet å gjøre Gaia-kapitalismen til en ny måte å drive global næringsvirksomhet på» – Richard Branson

Eksempler på hvordan Virgin jobber med dette er at de har satt ressurser til å utvikle et nytt lavkarbon-drivstoff for flytrafikk, de støtter virksomheter som har metoder for å trekke karbon ut av Jordens atmosfære, de støtter grønne tiltak over hele verden, investerer i grønn teknologi m.m.

«Vi må alle gjøre vårt og arbeide hardt for å etterlate oss en bedre verden. Det er den viktigste enkeltstående lærdommen vi må ta til oss hvis vi – bokstavelig talt – skal redde verden» – Richard Branson

Se videoen hvor Richard Branson forteller om sitt engasjement:

Richard Branson snakker om å gjøre grønne investeringer til motiv for suksess. Bedrifter som klarer det, vil seire i framtida.

//Camilla

Fremtiden i våre hender

Fredag 20. oktober hadde Fremtiden i våre hender konferanse, på Kulturhuset i Youngs gate i Oslo.

Konferansens tema var ‘økonomisk og politisk endring for en grønn og rettferdig framtid’, og konferansen vekslet mellom gode innlegg fra engasjerte mennesker, og samtaler rundt tema i debatt.

FNs klimapanel – 10 år etter

For 10 år siden vant FNs klimapanel fredsprisen.  I går møtte representanter fra IPCC for å fortelle om sitt arbeid.

Hva trenger vi egentlig av kunnskap for å løse klimaproblemet? Hva slags kompetanse trenger det grønne arbeidslivet, og hvordan ser egentlig jobbene ut som skal bringe oss til lavutslippssamfunnet? Les mer her: Klimadebatten på Nobels Fredssenter

PwC Bærekraft 100

PwC lanserte i dag sin rapport Bærekraft 100 – Rapportering for framtida.
Rapporten er den andre utgaven av PwCs Bærekraft 100, og er en analyse av Norges 100 største selskap sin rapportering på miljø- og samfunnsansvar.

Rapporten ble lansert i PwCs lokaler i Bjørvika, for om lag 100 fremmøtte. Med stor entusiasme og engasjement la de frem sine funn. Utfra deres funn fra Norge – og internasjonal forskning – mener de at selskap som integrerer bærekraftsmålene i sin forretningsstrategi har en større og mer langsiktig verdiskapning for sine eiere og andre interessenter.

En større endring fra deres funn i 2015 gjelder definerte KPIer:

I 2017 har 80% av selskapene definert KPIer for bærekraft og samfunnsansvar, sammenlignet med 25% i 2015. (hentet fra rapporten)

Ønsker du å lese rapporten? Klikk her: PwCs Bærekraft 100 – Rapportering for framtiden